SKOLEMILJØ

Loven sier at vi har rett til et skolemiljø som fremmer trivsel, helse og lærling, men hva vil det si egentlig?  

Hva betyr skolemiljø?

Skolen er et fellesskap, man tilhører en klasse, kanskje en avdeling og det store fellesskapet av ansatte og elever på skolen som helhet. Forskningen viser at vi som mennesker har behov for å føle oss betydningsfulle. Det betyr at vi trenger at noen ser oss, hører våre innspill og meninger, og tar hensyn til oss. For å lage et godt skolemiljø må vi derfor si hei til hverandre, inkludere i samtaler og diskusjoner – rett og slett passe på at alle er del i felleskapet. Det betyr ikke at alle skal være like gode venner, men vi har alle ett ansvar for å sikre at det er rom for alle og alle blir inkludert. På en slik skole vil alle kunne være trygge, utvikle seg og lære.  

Hva er et godt skolemiljø?

Dette skriver Utdanningsdirektoratet om godt skolemiljø:

"Retten til et trygt og godt skolemiljø etter oppll. § 9 A-2 er individuell, og det er elevens egen subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt. At skolemiljøet skal være trygt betyr blant annet at elevene ikke skal komme til skade og at elevene skal føle at skolen er et trygt sted å være. Trygghet handler også om å vite at skolen tar tak hvis noe skjer. Hvis skolemiljøet er trygt, men ikke godt, skal skolen også handle."

Dette betyr at det er din egen oppfatning av skolemiljøet som elev som avgjør om skolemiljøet er godt eller ikke. Et godt skolemiljø for deg kan være noe annet for en annen elev, men generelt sett er et godt skolemiljø at elevene føler seg trygg og har det bra på skolen. Skolen har også en plikt til å ta tak dersom skolemiljøet ikke er godt nok. Dette står i opplæringsloven, som er loven om skole og utdanning.

Bli kjent i klassen

Å bruke tid på å bli kjent og skape trygg stemning er nødvendig for at alle skal delta og bidra for å få et godt skolemiljø. Dette kan dere gjøre ved å for eksempel ha bli kjent-leker tidlig i skoleåret. Dere finner eksempler på bli kjent-leker her. Klassen bør også tidlig i året snakke om hvordan dere ønsker at klassemiljøet skal være. Dere kan diskutere i små grupper først, så ta en runde felles. Lag gjerne en liste med punkter dere skal følge og heng på veggen!

Bli kjent i elevrådet

Det er ikke sikkert alle i elevrådet kjenner hverandre fra før, og for at elevrådet skal oppleves som en trygg plass bør man bruke tid på å bli kjent. Det kan også være lurt å jobbe sammen i små grupper om saker før man tar det opp felles, slik at flesteparten får si sin mening og komme med forslag til løsninger. Dette kan også gjøre at det føles enklere å ta ordet, spesielt i starten av året. En oppsummering av det gruppene er kommet fram til tas så videre til skoleledelsen eller skolemiljøutvalget.

 

Meld ifra hvis andre blir behandlet dårlig

Tillitselevene et ekstra ansvar for å følge med på at alle har det trygt og godt. Tillitseleven skal ikke ordne opp når elever blir krenket, men være en som elevene kan gi beskjed til. Tillitseleven skal formidle informasjonen videre til kontaktlærer, rektor eller evt andre voksne på skolen.

Når det er en voksen som krenker, kan tillitseleven være den som gir beskjed videre til rektor eller avdelingsleder på vegne av enkelteleven eller hele klassen. Hvis tillitseleven ikke opplever å bli hørt av rektor/avdelingsleder, eller at saken ikke blir håndtert, kan han eller hun ta kontakt med fylkesmannen. I mange fylker er det også mobbeombud eller elev- og lærlingombud som kan kontaktes for å få hjelp.

Her finner du kontaktinformasjon til folk som kan hjelpe deg!

Har du spørsmål?

Kontakt ditt Elev- lærling- og mobbeombud på www.elevombudene.no, og Elevorganisasjonen på www.elev.no

 

 

© 2020 av Elev,- lærling,- og mobbeombudene i Norge og Elevorganisasjonen